Prosjektet skal undersøke hvordan ungdom forhandler, erfarer og håndterer spørsmål knyttet til seksualitet, seksuell helse og risiko.
En ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten.
Prosjektet skal belyse hvordan digitale medier har skapt både nye muligheter og nye former for risiko for ungdom knyttet til seksualitet.
Seksuelle krenkingar blant ungdom i idretten er vanlegare enn vi trur, og ikkje berre frå vaksne. Ofte er det jamaldrande som står bak.
Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete og arbeidstakere med kort utdanning har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.
Samarbeid med Intelligent helse om nye løsninger for helsesektoren. Her finner du informasjon om hvordan du kan komme i kontakt med oss.
Hvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an?
OsloMet utdanner arbeidstakere til de fleste helseprofesjoner og forsker bredt på helsespørsmål som er relevante og viktige for samfunns- og arbeidsliv i Lillestrøm og på Romerike.
Meld deg på Intelligent helses nyhetsbrev. Dette er nyhetsbrevet for deg som er interessert i helse og teknologi. Her får du siste nytt fra satsingen Intelligent helse.
Vi utdanner arbeidstakere til de fleste helseprofesjoner og forsker på helsespørsmål som er viktige for samfunns- og arbeidsliv i Oslo.
NOVA ved OsloMet har fått tildelt åtte millionar kroner frå Noregs forskingsråds FRIPRO-midlar for banebrytande forsking.
Prosjektet skal i en omfattende litteraturgjennomgang kartlegge eksisterende kunnskap om internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge, heretter omtalt som digital seksuell vold.
Flyktningar som bur i nærleiken av eigne landsmenn, har betre psykisk helse enn dei som bur utan slik tilhøyrsel.
Hovudårsaka til at nordmenn i arbeidsfør alder tek imot trygdeytingar er dårleg helse. Men det har tydelegvis Nav gløymt – eller fortrengt – i jakta på trygdesvindel, skriv OsloMet-forskarar.
NIBR-forsker Nora Gotaas studerte hvordan Oslo jobber for å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge.
Intelligent helse er OsloMet si satsing på helse og teknologi. – Vi er glade for at Intelligent helse blir verdsett og vidareført i fire nye år.
Intelligent helse fokuserer på ulike fagfelt innanfor helse og teknologi for å finne løysingar på utfordringane i helsesektoren. Her finn du ei førebels liste over fagpersonar og forskingsmiljø tilknytta Intelligent helse.
Formålet med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom arbeidshverdag og psykisk helse hos ansatte i ulike deler av barnevernet.
Me skal undersøkja samanhengen mellom tarmflora og metabolsk regulering hos personar med traumatisk ryggmergsskade ved å nytta bioteknologiske storskala analysar.
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersøking 2022.
Flere eldre, sammensatte behov hos pasienter og endringer i sykdomsbyrden vil gi et økt press på helsetjenesten fremover.
Sensorar er einingar som reagerer og responderer på ulike stimuli. Forskarar ved OsloMet bruker og utviklar sensorar for innsamling av helserelaterte data.
Forskarar ved OsloMet utviklar metodar og vurderer nytta av biomarkørar i diagnostikk og behandling, persontilpassa medisin og storskala analysar.
Intelligent helse har arrangert HealthHACK for tredje gong, og OsloMet-studentane fekk bryna seg på reelle problemstillingar frå næringslivet.
Vi må tenkje nytt i helsesektoren og ta i bruk nye løysingar og KI for å sikre gode helsetenester i framtida.
Intelligent helse lyser ut 3 millionar kroner til igangverande og planlagde forskingsprosjekt ved OsloMet.
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersøking 2022.
Ønsker du å styrke din faglige kompetanse og få flere muligheter i arbeidslivet? Masteroppgaven gir deg en unik mulighet til å fordype deg i et tema du brenner for.
Vil du være med og redde liv? Eller hjelpe mennesker til å få en bedre hverdag? Velg mellom mange ulike studier. En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad.
Forskarar og forskingsgrupper på OsloMet nyttar ulike omikk-teknologiar til å studera molekyla i livet, korleis variasjonen deira påverkar funksjonen deira, korleis dei blir danna og korleis dei blir brotne ned.
I prosjektet undersøker vi hva som kjennetegner den norske forskningen på arbeidsmiljø og arbeidshelse.
Dette forskningsprosjektet har som målsetning å både utvikle og prøve ut en ny didaktisk tilnærming til hvordan lærere kan undervise i det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring» i grunnskolen.
I dette skandinaviske prosjektet tester og utvikler vi produkter, tjenester og modeller for å øke bruken av hjemmedialyse i Norge, Danmark og Sverige.
Intelligent helse er OsloMet sin satsing på helse og teknologi. Vi kobler eksterne aktører med våre fagmiljøer for å finne teknologiske løsninger til helsesektoren.
Prosjektet skal komme med innspill til hva som kan være gode tiltak i barnevernets arbeid med å ivareta barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (PSA/SSA) og deres foreldre.
Vi forsker på sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som påvirker psykisk helse. Forskergruppen benytter et bredt spekter av kvalitative og kvantitative metoder for å belyse sårbarhet, utbredelse, intervensjoner, samt sosiale og kulturelle forhold knyttet til psykisk helse.
Satsinga Intelligent helse ved OsloMet har invitert til fleire aktivitetar som koplar studentar med næringslivet.
Prosjektet tar for seg mulige endringer i krav til kvalifikasjoner og helse som arbeidstakerne nå står overfor.
Tolv forskingsprosjekt ved OsloMet har fått finansiering frå Intelligent helse. Det prosjekta har til felles er koplinga helse og teknologi.
Forskingsgruppa design for helse vart formelt oppretta i januar 2023. Dei er ei tverrfagleg gruppe som er knytt både til Fakultet for teknologi, kunst og design og Fakultet for helsevitskap.
OsloMet tilbyr mastergrad i helse og teknologi med spesialiseringer i assisterende teknologi, biomedisin og radiografi.
Tilsette ved OsloMet møtte helse- og teknologiklynger. Målet er at samarbeid mellom sektorar leggje til rette for forsking og utvikling innan helse og teknologi.
Hva er den vanligste settingen ungdom opplever seksuelle overgrep? Er det noen grupper som er spesielt sårbare for overgrep?
Velferdsteknologi referer til verktøy og tenester som har som mål å forbetra livskvalitet og velvære.
OsloMet utviklar algoritmar og modellar ved hjelp av maskinlæring som er skreddarsydd for bruk i medisinsk forsking. Forskinga skal bidra med å løysa utfordringane i helsesektoren.
Hvordan kan stat og kommune på en mer effektiv måte legge til rette for at eldre blir boende hjemme lengst mulig?
Prosjektet undersøker livssituasjonen til utsatte barn og unge, med særlig fokus på barn som kommer i kontakt med barnevernet.
Helseutdanninger og økonomiske og administrative utdanninger er blant de mest populære på OsloMet, viser årets søkertall.
Menn og kvinner som har hatt låg pensjonsgivande inntekt heile livet, har mykje dårlegare eigenvurdert helse i eldre år enn andre. Dette gjeld sjølv om dei har formue og høg utdanning.
Arbeidsforskningsinsituttet ved OsloMet og Proba Samfunnsanalyse gjennomfører på oppdrag fra Arbeids og Inkluderingsdepartementet en kartlegging av turnusordninger i helse- og omsorgstjenester.
Med et økende behov for arbeidskraft i helse- og omsorgsektoren er fremtidens tilbud avhengig av mer kunnskap om hvordan vi kan sikre bemanning og ivareta helsen til de som jobber i sektoren.
Turnusarbeid er ofte nødvendig innen helse og omsorg, men kan være krevende. I prosjektet «Bedre turnus» ønsker vi å vite hvordan vi kan organisere turnusene best mulig – for de ansatte, for brukerne og for samfunnet.
Seksjon for helse- og velferdsforskning ivaretar en langvarig forskningstradisjon på NOVA på temaet velferdsstatens tjenester og ytelser, organisering og brukere.
Dette prosjektet vil undersøkje kva som påverkar sosial ulikskap i helse, og korleis ulik organisering av helse- og omsorgstenester kan bidra til sosial ulikskap i aldring.
Kunstig intelligens dekker områder fra maskinlæring til helse, byutvikling og havforskning, og etiske problemer knyttet til design og bruk.
Prosjektet undersøker den viktige grenseflaten mellom utdanningssystemet og arbeidsorganisasjonene i helse- og velferdsfeltet.
OsloMet skal samarbeide med Folkehelseinstituttet og norske kommunar for å fremme inkludering og redusere utanforskap og psykisk uhelse blant barn og unge.
Involver deg i utdanningen av fremtidens arbeidstakere. Bli med på et masteroppgavesamarbeid på temaer innen helse og teknologi.
Forskere har undersøkt hvilken uformell kompetanse rekrutteringsansvarlige er opptatt av ved ansettelser i helse- og sosialsektoren.
Et framtidsrettet studium, få studenter og godt samarbeid gjør at masterstudentene Håkon Dahle, Elias Kvamme og Sindre Lilleseth trives veldig godt med spesialisering innen medisinsk teknologi.
For å få til meir samarbeid mellom næringslivet og akademia, treng me fleire møteplassar. Intelligent helse skal byggja bru mellom næringslivet og OsloMet, og vidareutvikla samarbeidet mellom privat og offentleg sektor.
– Veien ut av den amerikanske krisen går gjennom dype reformer innen helse, utdanning og arbeidsliv, sier amerikansk sosialforsker.
Forskningsområdene til forskningsgruppen er innenfor mannlig reproduksjonsbiologi, med hovedvekt på sædkvalitet, testikkelkreft og assistert befruktning.
Hva er arbeidsplassens rolle i inkludering av utsatte grupper? Hva er konsekvensene av å være tilgjengelig for jobb 24/7? Dette er noen av spørsmålene vi forsker på i denne forskningsgruppen.
Gruppen forsker på faktorer som kan bidra til en sunn og aktiv alderdom for flest mulig. Prioriterte områder er helseintervensjoner som fysisk aktivitet, ernæring og helseteknologi.
– Helse- og sosialtjenestene må samarbeide mer og bedre for å kunne hjelpe papirløse migranter, sier sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold.
Psykiske helseplager øker i den unge befolkningen. Hvordan kan kommunehelsetjenesten og skolesektoren arbeide sammen for å forebygge psykisk helseplager hos ungdom?
Økonomiutdanningar, helse- og mediefag er blant dei mest populære studia på OsloMet i år, viser årets opptakstal. På lærarutdanningane er det framleis ledige studieplassar.
Ny forskning viser at de yngste sliter mest, de eldre har best psykisk helse og det er minst psykisk uhelse i distriktene.
Det har vore ein kraftig auke i bruk av langvakter i kommunal helse og omsorg sidan 2010, men me veit for lite om helseeffektane. Dette er det nødvendig å undersøkja, seier forskingsleiar.
I flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene.
Hva må til for at helsefagarbeidere skal kunne brukes mer i helse- og omsorgstjenestene? Førsteamanuensis Sigrun Saur Stiklestad trekker frem tre viktige tiltak.
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
Prosjektet undersøkjer om barn med funksjonsnedsetjingar får vareteke dei grunnleggjande rettane sine i møte med helse- og omsorgstenesta.
Et program som bygger på tett samarbeid mellom NAV og helse bidrar ikke bare til økt arbeidsdeltakelse, men også til større livsmestring for noen.
Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
Prosjektet skal etablere et nordisk komparativt registerbasert datasett for forskning på velferd, helse og sysselsetting i de nordiske land.
- Vi jobber for å bedre ernæringssituasjonen for grupper og befolkninger, sier førsteamanuensis Laura Terragni.
Prosjektet vil bidra til å heve folks levekår, fysiske og psykiske helse gjennom å bistå med lokal rettshjelp og rettighetsinformasjon.
Et godt kosthold er viktig for alle, men for noen pasienter kan riktig ernæringsstatus være avgjørende for helse og livskvalitet. Derfor trenger vi flere helsearbeidere med spisskompetanse på ernæring.
I prosjektet PriCare er hovedmålet å utvikle ny kunnskap og innsikt i (re)design av helse- og omsorgstjenesten i norske kommuner.
Prosjektet skal kartlegge, systematisere og vurdere pågående tiltaks- og metodeutviklingsarbeid i folkehelsearbeidet i utvalgte bydeler i Oslo.
Prosjektet vil bidra med kunnskap om psykisk helse, livstilfredshet, og bruk av tjenester blant unge med funksjonsnedsettelser i Norden gjennom post-pandemiperioden.
Dette prosjektet ser på effekten av grenseoverskridende samarbeid på helse og velferd mellom Norge og Russland i Barentsregionen de siste 20 årene.
Faggruppen forsker på og underviser innenfor temaer knyttet til betydningen av sosialpolitikk, tjenesteutforming og sosialt arbeids praksis for velferd i bred forstand
Forskningsprosjektet #Læringslivet ble designet for å ruste ansatte til å utvikle arbeidsformen medarbeiderdrevet innovasjon (MDI), på fire arbeidsplasser i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Prosjektets hovedmål er å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om tverrsektorielle omsorgs- og helsetjenesteoverganger for eldre pasienter fra sykehusutskriving til kommunale helse- og omsorgstjenester.
Forskningsgruppen tar i bruk avansert, intelligent teknologi som kan bidra til bedre helse. I prosessen utvikles ny, avansert hjerneinspirert teknologi.
NorLAG er ein longitudinell studie som inneheld data om mellom anna helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjonar i andre halvdel av livet (40 år+).
Prosjektet ”WellDebt: Debt problems, illhealth and labour market marginalisation” skal fylle inn kunnskapshull om sammenhengene mellom gjeldsproblemer, dårlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Prosjektet vil utarbeide en oversikt over forskning og tilgjengelige data som belyser ressurssituasjonen i form av bemanning og kompetanse i kommunenes helse- og omsorgstjenester.
Vi forsker på mat, ernæring og helse, sett i sammenheng og i et samfunnsmessig og kulturelt perspektiv.
Prosjektet skal frembringe ny kunnskap og nye ferdigheter for utvikling og bruk av sosial teknologi til forbedring av nåværende kommunale helse- og omsorgstjenester for eldre
Sysselsettingsutvalet (NOU 2019:7) mangla ekspertise på samanhengen mellom helse og arbeid/trygd. – Underleg all den tid utvalet skal uttale seg om kva ein bør gjere med dei helserelaterte trygdeytingane, skriv forskar Kristian Heggebø.
Kva betyr det for deg som forskar på eller jobbar med helse når delar av befolkninga ifølgje ei undersøking har låg evne til å finne, forstå, kritisk vurdere og nytte seg av helseinformasjon?
Prosjektet søkjer å svare på korleis insentiv skapt av finansierings- og organisasjonssystem for omsorgstenesta kan påverke dødelegheit, helse og livskvalitet til eldre med behov for hjelp frå omsorgstenestene.
Hvem får alvorlig influensasykdom, og hvordan kan sosial ulikhet i utdanning og inntekt medføre ulikhet i influensavaksinering, sykelighet og død forårsaket av influensa, og helse og dødelighet senere i livet?
Hensikten med prosjektet er å frembringe ny kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer mellom ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse, deres familier og tjenesteutøvere i helse- og velferdstjenester i overgangen til voksenlivet.
Forskningsgruppen består av et forskerteam dedikert til leder-medarbeiderrelasjoner, human resource management (HRM), arbeidsmotivasjon, helse og velvære, virtuelle team og prosesser, arbeidsklima og prestasjoner.
I denne studien undersøker vi om endringer i livet ditt på grunn av COVID-19-utbruddet kan ha påvirket din helse og livskvalitet, og hvilke konsekvenser de har hatt for studiehverdagen og kvalitet på undervisning.
Prosjektet skal belyse ulike dimensjoner ved diskriminering i arbeidslivet i et interseksjonalt perspektiv ved å studere samspillet mellom kjønn og forhold som etnisitet og omsorgsansvar, helse- og familiesituasjoner, utdanning og alder, i syv europeiske land.
Forskningsgruppen består av et forskerteam dedikert til leder-medarbeiderrelasjoner, human resource management (HRM), arbeidsmotivasjon, helse og velvære, virtuelle team og prosesser, arbeidsklima og prestasjoner.
Sosiale forhold, som inntekt, arbeid og familieressurser, har betydning for helse, og helsetilstand er samtidig viktig for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. WELLIFE skal analysere disse sammenhengene som utgjør nøkkelkomponenter i noen av våre viktigste samfunnsutfordringer.
Vi utdanner bioingeniører, farmasøyter, radiografer og tannteknikere og forsker på legemidler og pasientsikkerhet, mannlig reproduktiv helse og sykdom og miljøpåvirkning.
Hvordan blir tilsynelatende like omstillingstiltak innen helse- og omsorgssektoren utformet innenfor rammen av ulike nasjonale og lokale kontekster?
Verdens helseorganisasjon har en ny influensapandemi på sin ti på topp liste over de mest alvorlige truslene for global helse. Et nytt prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal kartlegge de mest sårbare gruppene i Norge.
NorLife er et tverrfaglig forskningssenter som har som mål å samle Nordens fremste forskere på arbeids- og familiespørsmål under ett virtuelt tak.
Ungdata junior er en spørreskjemaundersøkelse til elever på 5.–7. trinn. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge de mest sentrale områdene i barns liv.
Målet med dette prosjektet er å få dypere innsikt i hvordan og hvorfor ungdom opplever press og stress.
En evaluering av tilskuddsordningen til helsesamarbeid med Russland, på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.
Sidan midten av 1990-talet har Noreg og Russland samarbeidd omkring utfordringar i helse- og sosialsektoren. Forskarar ved OsloMet har no fått i oppdrag å evaluere ei tilskotsordning for dette helsesamarbeidet.
Ungdata pluss skal kartlegge hvordan barn og unge i Vestfold og Telemark bruker fritiden sin, og undersøke hvilken betydning dette har for deres livskvalitet og helse, samt for overganger knyttet til utdanning og arbeid og etablering som voksen.
NorLAG er en longitudinell studie som inneholder data om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner i andre halvdel av livet (40 år pluss).
Nytt NFR-prosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet skal undersøke hva politiske virkemidler og rettslig regulering betyr for arbeidstakeres helse og deltakelse i arbeidslivet.
Karolin sitt draumeprosjekt var å forske på korleis ungdommar eller særleg gutar brukar Discord i samspel med dataspel til å snakka om kjensler og psykisk helse.
I januar la regjeringen frem en revidert strategi for persontilpasset medisin med en visjon om at «persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet».
Vi vet at pårørende er en viktig ressurs, både for sine nærmeste og for velferdstjenestene. Men hvordan opplever de dette selv? For å lære mer om erfaringene deres i møte med helse- og omsorgstjenestene, ber vi nå pårørende om å ta kontakt.
Forskningsgruppen skal utforske hvordan helsekommunikasjon kan optimaliseres for aktuelle målgrupper, og hvordan dette kan evalueres.
Lover og regler som sikrer pasientenes rettigheter ved klinikkene ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi.
I over 200 år har OsloMet – storbyuniversitetet bidratt til å bygge kunnskap og kompetanse for det norske velferdssamfunnet. I dag er OsloMet et moderne og urbant universitet som er kjent for sine store og solide fagmiljøer innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfag, samfunnsforskning, design og teknologifag.
OsloMet samarbeider nå med teknologimiljøer i Singapore. – Det gir studentene og forskerne våre innsikt i den sterke utviklingen i Asia, sier dekan Carl Christian Thodesen.
Sommeren er høysesong for nærhet med partneren din. Universitetslektor Stine Hasle har mange gode råd for hvordan du kan legge til rette for lyst og tenning i ferien.
Ungdommer som ikke er heterofile sliter mer med ensomhet og psykiske plager, viser fersk forskning fra NOVA ved OsloMet.
I 2023 gjennomførte NOVA en ny datainnsamling i spørreundersøkelsen UngVold, som kartlegger erfaringer med vold og overgrep i oppveksten blant norske barn og unge.
Prosjektet skal frambringe ny kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og unge, med hovedvekt på overgrep over internett. En viktig problemstilling er hvordan bruken av digital teknologi skaper nye arenaer som muliggjør seksuelle overgrep.
Barnehagelærer Usma Ahmed (27) brenner for å hjelpe barn med særlige behov. Hun gikk derfor rett fra bachelor til master i barnehagekunnskap.
Dette ph.d.-prosjektet undersøker hvordan vulvodyni påvirker pasienter og partnere i parforhold, og hvordan pasientene blir forstått av ulike profesjoner i helsevesenet.
Det overordna målet til dette prosjektet er å utforska fødselsopplevingar og ammemønster hos kvinner med PCOS.
Du er invitert til å være med i en undersøkelse om hvordan det er å vokse opp i Oslo. Undersøkelsen vil gi viktig kunnskap i en tid med store forandringer i samfunnet. Spørreundersøkelsen gjennomføres av forskningsinstituttet NOVA, som er del av OsloMet – storbyuniversitetet.
Forbudet mot homofili gjaldt kun menn. For kvinner kunne ikke fysisk begå lovbruddet, mente politikere i 1902.
Forsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er mye høyere enn det offentlig statistikk viser. Nasjonal spørreundersøkelse avdekker oppsiktsvekkende tall.
OPAL-prosjektet skal bidra til å utvikle kunnskap om helsekompetanse til foreldre med innvandrerbakgrunn.
Faggruppens fokus er rettet mot barn, unge, familier, voksne og eldre i sin hverdagssammenheng og i møte med barnevern, familievern, habilitering og psykisk helsevern.
Prosjektet vil utvikle et digitalt opplæringsprogram basert på kunnskap fra utviklingspsykologi og kunstig intelligens for å forebygge vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
NOVA-forskar Mette Løvgren ved OsloMet skal leie arbeidet med dei årlege nasjonale tryggleiksundersøkingane dei neste fire åra. Målet er å få fram kunnskap om kor utsett befolkninga er for lovbrot i Noreg.
Nesten halvparten av ansatte i barnevernet opplever et så høyt emosjonelt stress at de kan trenge hjelp, ifølge ny undersøkelse.
Mange grunner til dette, mener forskeren bak en ny studie fra UiT Norges arktiske universitet og OsloMet.
Prosjektet har som målsetting å oppdatere og utdype kunnskapen vi har om deltakelse i idrett og fysisk aktivitet og opplevelser med idretten blant barn og unge.
For første gang på mange år viser den årlige ungdataundersøkelsen ingen økning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager.
– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker.
Vi forsker på kulturelt mangfold og flerspråklighet. Våre prosjekter skjer i tett samarbeid med praksisfeltet og omfatter hele opplæringsløpet fra de yngste i barnehagen til voksenopplæring og høyere utdanning.
Gjennom filosofi, kunst og kultur forstår vi verden og hverandre. Forskningsgruppa filosofi, kunst og kultur løfter lærerutdanningene og praksisfeltene ved å fokusere på estetikk og filosofi.
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.
Familien - eller pårørende - til mennesker med alvorlige psykiske vansker føler seg ofte marginalisert og ignorert av psykisk helsevern. Dette prosjektet har som mål å forbedre helsetjenestene og den psykososiale helsen til pasient og pårørende gjennom implementering av evidensbaserte tiltak og gode praksiser for pårørende-involvering.
Rundt 60 000 elever fra 5. trinn til Vg3 fra alle Oslos bydeler inviteres til å være med i spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2023.
Hensikten med prosjektet er å beskrive og utforske helsekompetansen til personer med langvarige helseutfordringer.
Ung i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet.
Studiens mål er å avdekke effekten WHOs nye retningslinjer for å vurdere og overvåke fødsler har på blant annet inngrep under fødsel og fødselsopplevelsen i det norske helsevesenet.
Ung i Oslo er Oslo kommune sin ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2021 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – og hvordan unges oppvekstsituasjon har endret seg over tid.
Alkoholforbruket er høgast på dei skulane i Oslo der russetida står sterkt og der mange av elevane har foreldre med høg utdanning og inntekt.
Bruk av 3D-teknologi rettet mot rehabilitering som har fokus på raske og tilpassede løsninger for å øke pasientens velvære, funksjon og progresjon.
Hovedformålet med studien er å bidra til en økt forståelse av digitalisering i offentlig sektor, nærmere bestemt digitaliseringen av beslutningsprosesser for ledere av velferdsprofesjoner i norske kommuner.
I dette prosjektet skal vi få frem et helhetlig bilde av medleverordningenes omfang, praktisering og konsekvenser, og en grundig forståelse av medleverforskriften og dagens praksis.
Kjernemiljøet SAFE er et miljø som er opptatt av koblingen mellom sosialt arbeid og helseutfordringer. Miljøet forsker på spørsmål særlig knyttet til helsemessige konsekvenser av livshendelser, sosial ulikhet og levekår
Ny avhandling gir et unikt innblikk i hvordan norsk rettsvesen møter ofre og vitner med utviklingshemming.
Media tegner et ganske skremmende bilde av barn og unges hverdagsliv på nett. Sånt kan det bli generasjonskonflikt av, mener forskere fra NOVA ved OsloMet.
Denne forskningsgruppens hovedfokus er på utvikling og evaluering av komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv.
Dette prosjektet har som overordna mål å undersøkja jodstatus i sårbare grupper i befolkninga som barn, unge kvinner, veganere, gravide, ammande og eldre.
I mitt ph.d.-prosjekt undersøker jeg hvordan jordmødre og gravide kvinner kommuniserer om vanskelige temaer i den norske svangerskapsomsorgen.
Prosjektet skal kartlegge, systematisere og vurdere tiltaks- og metodeutviklingsarbeid i folkehelsearbeidet i bydelene i Oslo.
Stort, nytt prosjekt til AFI og fakultetet for samfunnsvitskap ved OsloMet! Forskarane skal undersøke om barnevernet får tilstrekkeleg informasjon om helsa til barna, og om det bidrar til betre hjelp.
Planen skal bidra til å oppfylle dei strategiske måla til OsloMet samtidig som han tek omsyn til særpreg ved forskinga og utdanninga til fakultetet og konkretiserer mål for verksemda vår.
Ung i Oslo er Oslo kommunes Ungdataundersøkelse. Undersøkelsen i 2023 vil gi svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo – etter å ha levd med en pandemi i nærmere to år.
Masteren gir deg kompetansen som er nødvendig i framtidens helsetjenester og som er ettertraktet i arbeidslivet. Lær om hvordan KI, roboter, sensorer og GPS brukes for å gi bedre helsetilbud.
OsloMet får master i kunstterapi frå hausten 2024. Masteren skal bidra til å svare på dei aukande psykiske helsebehova.
Fakultet for helsevitenskap har den største samlingen av helseutdanninger i landet, med en fagportefølje som dekker de fleste helseprofesjoner. Vår forskning er knyttet til alle profesjonsutdanningene ved fakultetet.
Masteren gir deg kompetansen som er nødvendig i framtidens helsetjenester og som er ettertraktet i arbeidslivet. Lær om hvordan KI, roboter, sensorer og GPS brukes for å gi bedre helsetilbud.
Vi utdanner sykepleiere, jordmødre og paramedisinere. Vi tilbyr studier i samfunnsernæring og har en rekke videreutdanninger og masterstudier.
Fakultet for helsevitenskap har den største samlingen av helseutdanninger i landet, med en fagportefølje som dekker de fleste helseprofesjoner. Vår forskning er knyttet til alle profesjonsutdanningene ved fakultetet.
Har du allerede en videreutdanning i stråleterapi og ønsker å bygge på til en mastergrad i radiografi?
Forskningsgruppen fremmer bærekraft i bygninger gjennom klimatilpasning, materialinnovasjon og KI-drevne løsninger for forbedret miljøytelse, klimarobusthet, energieffektivitet og inneklima.
Ung i Norge er Norges første store longitudinelle ungdomsundersøkelse og følger personer fra ungdomsårene og inn i voksen alder.
Ungdommer og unge voksne med språk- og kommunikasjonsvansker kan få utfordringer med ulike deler av livet, men det finnes ikke noe godt norsk verktøy for å vurdere vanskene deres.
AFI har fått i oppdrag av Bufdir å gjennomføre en omfattende evaluering av tiltaket "Tverrfaglig helsekartlegging (THK)".
OsloMet tilbyr mastergrad i helsevitenskap med 13 studiespesialiseringer innenfor ulike helsefaglige områder.
Avdelingens kjernekompetanse er kunnskap om organisering av offentlig sektor og betydningen for politisk deltakelse, politisk styring, politikkens innhold og ansvars- og oppgavefordeling.
Forskningsgruppa representerer flere fagområder og kunnskapsformer, og åpner for mangfoldsperspektivet i forskning på storbyskoler.
Dette internasjonale prosjektet analyserer de handlingene og tiltakene for solidaritet som vi ser utvikle seg i Europa, hvorvidt de innebærer dialogiske og inkluderende prosesser, og hvilke utfall og relevans for politikkutvikling de har.
Det tsjekkiske universitetet i Hradec Králové og OsloMet har avtalt samarbeid innan utdanning, vitskap og forsking.
Vil du være med å redde liv? Eller hjelpe mennesker til å få en bedre hverdag? En karriere i helsevesenet starter med en bachelorgrad.
I dette prosjektet skal vi undersøke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser.
I dette prosjektet vil vi se på hvordan utenlandske sykepleiere bidrar til det norske velferdssamfunnet gjennom sin kompetanse og arbeidskraft, samtidig som de benytter seg av tjenester som samfunnet tilbyr.
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Data samles i en nasjonal database som er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge.
Family Partner-prosjektet vil utvikle og forbedre tjenestene for barn som vokser opp med risiko for mishandling, som er en av de mest sårbare gruppene i samfunnet.
Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en kunnskapsplattform for optimal produksjon og utnyttelse av norske proteinrike vekster. Disse vekstene kan utgjøre råvarene i gode, helseriktige og attraktive plantebaserte matvarer med høyt proteininnhold.
OsloMet arrangerte forskartorg for elevar i Søndre Nordstrand bydel, som ein del av dei nasjonale forskingsdagane.
En ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen.
Konseptuelle og nytta studiar som tek for seg endringar i valarkitektur retta mot å auka velvære og miljøvennleg åtferd i organisasjonar og samfunn.
Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg.
En satsing ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning med mål om å samle kompetanse om eldre og aldring ved OsloMet.
Samfunnet har et stort behov for sykepleiere, og med utdanning fra OsloMet har du også autorisasjon til å praktisere i mange land.
Når du har laga eit hjelpemiddel som du ser forbetrar livet til eit anna menneske – då har du ein givande dag på jobb.
Samfunnet har et stort behov for sykepleiere, og med utdanning fra OsloMet har du også autorisasjon til å praktisere i mange land.
Som tanntekniker må du være kreativ og praktisk anlagt, og dessuten ha farge- og formsans og teknisk forståelse.
Håvard ønsker at flere skal se verdien av å jobbe som vernepleier og forstå mulighetene yrket byr på.
Wei Hai Deng (29) håper å kunne bidra til å forebygge fremtidige helseproblemer i den norske befolkningen.
Maruan Hammoura (35) ble lei av å sitte ved en datamaskin og ville heller ha en jobb der han kan hjelpe andre mennesker.
Linn Marie Leknes utdannar seg til ortopediingeniør. OsloMet er einaste staden i Noreg som har denne utdanninga, og studentane kjem frå heile landet.
Selma Licina, Maren Høgblad Aas og Linda Minh Le gjekk rett frå bachelor til masterstudiet i ergoterapi.
– Det er fantastisk å bidra til inkludering og deltaking i samfunnet! Dei to bachelorstudentane i ergoterapi stortrivs i praksis i ein bruktbutikk der mangfald og arbeidstrening står i fokus.
Tina er bioingeniørstudent ved OsloMet og var i praksis på Ahus då koronakrisa trefte Noreg. Ho heldt fram med å analysere koronaprøver.
Frida Perry (25) har en drøm om å utvikle medisiner som kan redde liv. En master i biomedisin kvalifiserer henne til å realisere drømmen, og på veien dit lærer hun å gjøre detektivarbeid på kroppen - på cellenivå.
Når Kjell Rune Sellin er ferdig med bacheloren i vernepleie, drøymer han om ein jobb der han kan stå opp for dei sårbare i samfunnet. Det blir 31-åringens sin andre karriere.
Masteren i atferdsvitenskap ga Bjørn Harald Tidemann Bjerknes tyngde og trygghet til å søke på en lederstilling.
Bioingeniørene er helsevesenets «usynlige hær» som tar og analyserer viktige medisinske prøver av pasienter.
Marie Pilegaard Jonassen har ikkje angra på at ho valde bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse. Ho har fått jobb som miljøterapeut – lenge før ho er ferdig.
Dei medisinske nødmeldetenestene speler ei nøkkelrolle for å sikre livreddande behandling og gode pasientforløp utanfor sjukehus i Noreg. Studiet tek du ved OsloMet.
Hasan Ali (31) kom til Norge fra Syria i 2016. Han kombinerer studier i sykepleie med økonomi og administrasjon.
OsloMet-studenten André Nzoba har hatt en lang, lærerik og krevende reise for å bli fysioterapeut. Målet hans er å jobbe med nevrologiske skader på Sunnaas.
Øyvor Haugsbakk Talåsen har ikke angret et sekund på at hun var en av de første som tok master i ergoterapi ved OsloMet.
For å bli en god sykepleier, radiograf, bioingeniør eller paramedisiner må man øve. Derfor samles studentene til felles simuleringsøvelse.
Karoline Thomlevold Jøranli er fysioterapeut og jobber i spesialisthelsetjenesten med rehabilitering for mennesker med sykelig overvekt.
Radiografer bruker avansert teknologi for å ta bilder av kroppens innside og gir behandling og omsorg til pasienter i krevende livssituasjoner.
Spesialsykepleiere er uunnværlige ved alt fra store ulykker, kompliserte operasjoner til pleie av premature barn.
Er du radiograf og har lyst til å fordype deg i faget med en master? OsloMet har Norges første masterprogram for radiografi.
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
Forskningsgruppa representerer flere fagområder og kunnskapsformer, og åpner for mangfoldsperspektivet i forskning på storbyskoler.
OsloMets strategi gir retning for universitetet frem mot 2050. OsloMet utvikler kunnskap som løser samfunnets utfordringer.
I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.
Arbeidsløyse er ei openberr helsebelastning, uavhengig av kor høg eller låg arbeidsløysa er i eit land.
Simulering gjør det mulig å øve på praktiske ferdigheter, kommunikasjon og samhandling, og å teste ut ny teknologi eller nye undervisningsmetoder.
Dette prosjektet skal undersøkje korleis ordninga med aktivitetsven for personar med demens fungerer.
Stipendiatprofil: Erfaringer fra landet han vokste opp i samt sterk lidenskap for forskning, har motivert Michael til å velge en akademisk karriere.
Denne forskningsgruppen har et særlig fokus på livskvalitet i et livsløpsperspektiv; i familier, ved kroniske sykdommer, ved ulike smertetilstander, og i et folkehelseperspektiv – med pasienten/brukeren i sentrum.
Prosjektet skal kartlegge levekår og livskvalitet blant barn og unge med ADHD fra deres foreldres perspektiv.
Ny forskning skal hjelpe lærere med å undervise elever til å tenke kritisk om kroppsidealer og bruk av sosiale medier.
Bevegelsesanalyselaboratoriet muliggjør et stort utvalg av analyser og undersøkelser i krysningsfeltet mellom helsefag og teknologi.
Kronikk: Kan pensjonsreformen bli sosialt bærekraftig når den presser folk til å jobbe lenger enn helsa holder, spør arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst.
I prosjektet søker forskerne å frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem.
CARE Research Group er en tverrfaglig forskningsgruppe som dekker fire forskningsområder (C) Child Development and Welfare, (A) Applied Forensic Psychology, (R) Resilience og (E) Epidemiology.
Dette pilotkartleggingsprosjektet har som formål å framskaffe kunnskap som kan bidra inn i arbeidet for økt deltakelse og likestilling for voksne med Downs syndrom.
CARE Research Group er en tverrfaglig forskningsgruppe som dekker fire forskningsområder (C) Child Development and Welfare, (A) Applied Forensic Psychology, (R) Resilience og (E) Epidemiology.
Prosjektet skal kartlegge levekår og livskvalitet blant barn og unge med ADHD fra deres foreldres perspektiv.
Formålet med prosjektet er å kartlegge sentrale overganger i senlivet og betydningen av disse overgangene for mulighetene for en god alderdom på tvers av kjønn, sosioøkonomisk status og lokal kontekst.
I prosjektet søker forskerne å frembringe ny kunnskap om forutsetninger for trygg aldring i eget hjem.
Lurer du på hvordan man kan redusere global oppvarming eller bygge hengebroer for biler? Nysgjerrig på hvordan ting virker? Med en utdanning innen ingeniør- og teknologifag kan du være med å utvikle morgendagens løsninger.
Dette pilotkartleggingsprosjektet har som formål å framskaffe kunnskap som kan bidra inn i arbeidet for økt deltakelse og likestilling for voksne med Downs syndrom.
Er du ferdig med mastergraden, men ikke helt ferdig med å fordype deg i faget ditt? Da kan en doktorgradsutdanning være noe for deg.
OsloMet får master i kunstterapi frå hausten 2024. Masteren skal bidra til å svare på dei aukande psykiske helsebehova.
– Det er veldig sjelden at man finner noe som påvirker kvinner mer enn menn når det kommer til selvmord, sier forsker.
Vi forsker på lærings- og samhandlingsformer i både utdanning og yrkesutøvelse, spesifikt knyttet til sykepleie- og helsefaglige, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområder.
Prosjektet skal samle og systematisere kunnskap om følgene av å vokse opp i en familie ved svak økonomi.
Forskningsgruppen arbeider systematisk med forskning som fokuserer på utfordringer knyttet til mobilitet, funksjonsevne og psykososiale aspekter hos protese og ortosebrukere.
Offentlige tjenester kritiseres ofte for silotenkning og mangel på samarbeid. Samtidig krever vellykket arbeidsinkludering samarbeid og koordinering på tvers av tjenester og sektorgrenser.
OsloMet er opptatt av å følge opp norske posisjoner og prioriteringer innen utviklings-, utenriks- og kunnskapspolitikken og dette er reflektert i vår satsing på kunnskapssamarbeid med det Globale Sør med vekt på Afrikanske samarbeidsland. Kunnskapssamarbeidet inkluderer forskning, innovasjon, utvikling av studieprogrammer i sør og utveksling av studenter og forskere/forelesere.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
Forskning på klær, tekstiler og bærekraft er et av SIFOs kjerneområder. På denne siden finner du det viktigste.
– Vi vet at det gunstig å bygge opp fysisk reservekapasitet mens man er ung, men den må vedlikeholdes gjennom hele livet. Ellers tappes bankkontoen fort, sier forsker.
Prosjektet er en midtveisevaluering av den statlige, nasjonale satsingen Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027.
«Robust ungdom» er et utviklingsprosjekt som er utformet med sikte på å fungere helsefremmende og forebyggende. NOVA har fått i oppdrag å evaluere prosjektet.
Er du nysgjerrig på hvordan det er å jobbe med en doktorgrad? Eller lurer du på hva noen av AFIs nyeste forskere driver med? Møt AFIs stipendiater!
Helsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina.
Prosjektet ønskjer å avdekkja underliggjande mekanismar som kontrollerer val av påskjønningar ein får med ein gong framfor framtidige, større påskjønningar.
Selv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet.
Ungdom som veks opp i låginntektsfamiliar, er ei oversett gruppe som bør følgjast opp betre, ifølgje ny rapport.
Forskningen ved instituttet dekker et bredt spekter innen naturvitenskapelige helsefag og avansert teknologi.
Da Beate Jørstad og Gøril Stokke Nordlie vurderte å ta masterutdanning i yrkespedagogikk, var det på en betingelse – at de kunne gjøre det sammen. De mener det har gitt både bedre resultater og en hyggeligere studieperiode.
Tilskotsordninga skal styrkje langsiktig partnarskap om kompetanseutvikling mellom fag- og yrkesopplæringa og universitet, høgskular eller andre aktuelle samarbeidspartnarar.
Vi presenterer årets YS Arbeidslivsbarometer, og deltar på seminarer, debatter og utstillinger om unge i arbeidslivet, arbeidsinkludering, kjønnsbalanse, byutvikling, boområder, segregering, arbeidsinkludering og mye mer.
For å kunne hjelpe til i gjennomføringa av kliniske forskingsprosjekt treng helsepersonell styrkt kompetanse. Det nye emnet "Innføring i kliniske studier for helsepersonell" ved OsloMet skal bidra til dette.
Kronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten.
Et yrkesliv er på 67 000 arbeidstimer. Hva du jobber med og hvordan du jobber har innvirkning på helsen din, viser forskning.
Kommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport.
En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.
Tematisk spenner forskningen i Seksjon for ungdomsforskning svært bredt, og dekker de fleste sidene ved oppveksten og livssituasjonen til ungdom i Norge i dag.
Kronikk: Forskere ønsker å innføre «ungdomslønn» som ny trygdeordning for å unngå uheldig medikalisering av ungdomsledigheten.
Forskergruppen har som mål å frembringe forskningsbasert kunnskap om kropp og bevegelse, undervisning og læring og lærerutdanning.
«Nurse-Family Partnership» (NFP) er et program for foreldre i særlig krevende livssituasjoner, med opptil 64 hjemmebesøk av sykepleier fra tidlig i svangerskapet til barnet er 2 år.
Et yrkesliv er på 67 000 arbeidstimer. Hva du jobber med og hvordan du jobber har innvirkning på helsen din, viser forskning.
Kommunens fagpersoner får ikke kursing i barnekonvensjonen – barn med funksjonsnedsettelse kan dermed gå glipp av rettigheter de har krav på, viser fersk rapport.
En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.
Professor Trine B. Haugen forklarer hva du bør og ikke bør gjøre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel være lurt å spise granateple?
De aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå.
Å komme raskt tilbake i jobb kan være helsefremmende, men krever store organisatoriske endringer i både Nav, helsetjenester og bedrifter.
AI AGE-prosjektet tar sikte på å forstå og adressere behovene og utfordringene eldre mennesker møter i det digitale samfunnet.
Hovudmålet for prosjektet var å klargjere korleis det går med barna til barnevernet på lang sikt, og kva betydning tidleg intervensjon har for utviklinga til barna.
Hvilke utfordringer i hjemmet kan smartteknologi løse for eldre? Hva tenker de eldre selv om dingser og sensorer i sine private hjem?
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til studiet ifysioterapi.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor i sosialt arbeid.
Åpenhet om psykiske plager lønner seg ikke for jobbsøkere. Martin er en av mange unge som har fått erfare det.
Det viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior.
Set sosial kompetanse på timeplanen. Vis fram moglegheitene tidleg. Ta vare på dei som er underrepresenterte på studieretninga si.
AI AGE-prosjektet tar sikte på å forstå og adressere behovene og utfordringene eldre mennesker møter i det digitale samfunnet.
Hovudmålet for prosjektet var å klargjere korleis det går med barna til barnevernet på lang sikt, og kva betydning tidleg intervensjon har for utviklinga til barna.
PANSOC er et Fremragende Forskningsmiljø (CRE) ved OsloMet, og består av forskere som driver med samfunnsvitenskapelig forskning på pandemier.
Fakultetet fremmer kunnskapsutvikling om barnehage, skole og oppvekst i et område preget av mangfold, storbyvekst og migrasjon, samt utviklingsspørsmål i det globale sør, og tegnspråk- og tolkestudier.
Etter å ha fullført Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag får Ine Monsbakken Berge endelig realisert drømmen om å jobbe med ungdom.
Kronikk: Et døgnopphold på en rehabiliteringsinstitusjon er ikke en feriekoloni. Det er både fysisk og mentalt krevende.
Tettare oppfølging og betre kjennskap til bydelen er blant måla når tredjeårsstudentar på sjukepleie skal ha all praksis i bydel Søndre Nordstrand.
En fersk utredning viser at det er en stor og økende mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og hjemmesykepleien.
En ny rapport foreslår flere tiltak for å forbedre helsetilbudet for rituell omskjæring av guttebarn.
Det er flere svakheter i arbeidet med forebygging av radikalisering i Norden, viser en fersk rapport fra NIBR ved OsloMet.
AI AGE-prosjektet tar sikte på å forstå og adressere behovene og utfordringene eldre mennesker møter i det digitale samfunnet.
Hovudmålet for prosjektet var å klargjere korleis det går med barna til barnevernet på lang sikt, og kva betydning tidleg intervensjon har for utviklinga til barna.
Tre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers.
Samtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge.
Mennesker med kroniske sykdommer kan ha stor nytte av digitale helsetjenester, men forsterker det samtidig digitale skiller?
Kronikk: Brukernes «kultur» blir en restkategori når saksbehandlere sliter med å forklare hvorfor arbeidsinkluderingen ikke lykkes.
Vi forskar på forbruk av tekstil og mat og korleis marknad, politikk og verdikjede kan utviklast til det beste for forbrukarar og samfunn. Størst aktivitet har vi innan berekraft.
Temaområdet omfatter forskning om lek, læring, utvikling og danning i utdanningsinstitusjoner og hverdagsliv.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor i ortopediingeniør.
NOVA ved OsloMet har fått 24 millionar kroner frå Bufdir til eit prosjekt som skal gi ny kunnskap og foreslå tiltak som kan dempe eller snu negative verknader av pandemien for barna og unges oppvekstvillkår og likestilling i familie- og arbeidsliv for sårbare grupper i samfunnet.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor i psykologi med vekt på atferdsanalyse.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til bachelor og årsstudium i tegnspråk.
Er du under 26 år? Då vil vi gjerne ha deg med på ei spørjeundersøking og til å teste eit nytt språkkartleggingsverktøy.
Fakultet for lærarutdannning og internasjonale studium (LUI) deltek med to arrangement under Arendalsuka 2024.
CIM er et tverrfaglig og brukerorientert senter der vi anvender AI og forskningsbasert innovasjon i forskning på muskel- og skjelettlidelser.
Kronikk: Borgerlønn kan ikke diskuteres utelukkende i lys av økonomi, også en velferdspolitisk verdidebatt er nødvendig, skriver professor og forsker Ann-Helén Bay.
Kronikk: Ebba Wergeland har i Klassekampen 6. september en kritisk kronikk om rapporten fra det regjeringsoppnevnte Pensjonsutvalget som ble lagt frem i juni. Her er svaret fra Axel West Pedersen, medlem av utvalget.
Prosjektet har som mål å bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget om muskelskjelettplager og helsekompetanse hos ungdom.
Kan foreldrestøtte og utvida helsehjelp til førstegongsmødrer i krevjande livssituasjonar gi barnet ein betre start på livet?
OsloMets forskarar kjem med sine beste forslag til kva som bør gjerast for å unngå krise i eldreomsorga.
Eit draumeprosjekt for meg kunne vere å kople saman nokre av mine ulike kunnskapsområde og til dømes forske fram løysingar for betra sosial velferd og levekår i landbrukssektoren.
Våren 2024 blir det samla inn surveydata for fjerde gong til Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG).
Slik beskriver en ung jente på 21 år i en flyktningfamilie hvordan hun ble møtt av fagfolk i Norge. Hun er en av ungdommene som har deltatt i en ny studie.
Jordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
Stadig færre går fra å være i full jobb én dag til å bli heltidspensjonist den neste. Veien ut av arbeidslivet er i endring, viser en fersk NOVA-rapport.
En stor norsk studie viser at sosial isolasjon og ensomhet kan øke risikoen for tidlig død hos eldre.
Mange barn og unge i Gaza slit med posttraumatisk stress, angst og depresjon. – Ei heil gruppe unge skal byggje meistringsstrategiar og prøve å leve fullverdige liv, seier forskar.
Gjennom forskningsprosjektet Ung i Norge, har forskere fulgt over 2600 nordmenn fra de var i tenårene til de nå er i 40-årene.
Seks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata.
Skjelettmuskel er eit sekretorisk organ som skil ut ekstracellulære vesiklar (EV-ar). Vi studerer innhaldet i desse EV-ene og om dei kan kommunisera med andre celler.
Vi bruker maskinlæring for å utvikle persontilpassede og bærekraftige helsetiltak for personer med rygg- og nakkeplager.
Seks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata.
Aldring av befolkningen endrer balansen mellom generasjonene. Derfor er «aktiv aldring» viktig for en bærekraftig velferdsstat.
AFI får stadig flere og større prosjekter, og har derfor ansatt fem vitenskapelige assistenter. Møt to av dem.
Elisabeth Ugreninov og Justyna Bell ved OsloMet skal leie eit nytt EU-prosjekt som skal gi ny innsikt i kva forhold som skaper barrierar, eller legg til rette for inkludering av ulike grupper i arbeidslivet.
Inkluderende er en av OsloMets kjerneverdier. Strategi 2050 forplikter universitetet til å forvalte denne verdien og til å stimulere til likeverd og mangfold.
Seksjon for aldersforskning og boligstudier ved NOVA forsker på aldring og eldres liv, bolig, nabolag og boligpolitikk.
Scorer du høyt på disse personlighetstrekkene, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt, viser fersk forskning fra OsloMet.
Det rettes for lite oppmerksomhet mot hvilken kompetanse som må til for å sikre arbeidsinkluderingen.
Bygninger står for 40 prosent av all energibruk, og 36 prosent av alle klimagassutslipp. Marianne tar master i hvordan bygg kan bli mer bærekraftige.
Er du ung og har hull i CV-en på grunn av psykiske helseproblemer, vil de fleste arbeidsgivere vegre seg mot å innkalle deg til jobbintervju, viser undersøkelse. Arbeidsgivere trenger mer kunnskap, mener forsker.
Kronikk: Hva kan gjøres for unge som stenger seg inne i kjellerstuer og foran dataskjermer, dropper ut av skole og arbeidsliv og ikke kommer seg videre i livet, spør forskere.
SAMSVAR er en arena for meningsutveksling mellom politikk og forskningsfeltet. Siden 2015 har forskningsmiljøene ved OsloMet gjennomført en rekke arrangementer i denne serien.
To forskingsprosjekt, der OsloMet er partnar, har fått tilslag på søknader om EU-midlar. Tildelingane utgjer til saman over 70 millionar kroner.
OsloMet utvidar samarbeidet med National University of Singapore, og styrker banda innanfor innovasjon og entreprenørskap.
Visste du at det er behov for tolk i over 100 språk i Norge? Søk om å bli kvalifisert tolk i ett av dem.
I eitt nytt prosjekt skal forskarar frå NIBR undersøker korleis støy og luftforureining frå vegtrafikk påverkar bymiljø og bustader. Tilgang på stille uteområde kan gjere ulempene mindre plagsame.
Institutt for yrkesfaglærerutdanning (YLU) er det ledende fagmiljøet for yrkespedagogisk arbeid i Norge
På oppdrag fra By- og levekårsutvalget skal vi bearbeide (sammenstille og analysere) data fra SSB i henhold til oppdragsgivers krav, for å kunne si noe om mønstre og tendenser i de utvalgte byområdene.
Prosjektet skal undersøke dommeres og sakkyndiges profesjonelle skjønn når foreldres uenighet om hvor barnet skal bo, samvær og foreansvar besluttes i tingretten.
Prosjektet utforskar to familiesenter med lågterskeltilbod for småbarnsfamiliar og korleis tilboda fremmar sosial støtte for familiar med små barn.
Hva vil det si å ta en doktorgrad i profesjonsstudier ved SPS, og hva har tidligere stipendiater gjort etter doktorgraden?
Kunstig intelligens blir stadig viktigere i hverdagen til de aller fleste. Men vet du egentlig hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til?
Kronikk: Bruk av aktivitetsplikt hviler på en forestilling om at mottakerne ikke vil, snarere enn ikke kan arbeide, skriver seks forskere ved OsloMet.
I eitt nytt prosjekt skal forskarar frå NIBR undersøker korleis støy og luftforureining frå vegtrafikk påverkar bymiljø og bustader. Tilgang på stille uteområde kan gjere ulempene mindre plagsame.
Kunstig intelligens blir stadig viktigere i hverdagen til de aller fleste. Men vet du egentlig hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til?
Et tverrfaglig og tidsaktuelt masterstudium innen by- og transportplanlegging er utviklet på OsloMet.
Kronikk: Det er ikke grunnlag for å si at tverrfaglige arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er uten effekt, skriver Chris Jensen og Roar Johnsen som svar til Margreth Grotle.
Kronikk: – Det er problematisk at NAV-veiledere bruker seg selv som målestokk i vurderingen av sykmeldte arbeidstakeres restarbeidsevne, mener forsker.
Ingen studenter ved OsloMet skal være nødt til å sitte alene med vanskelige tanker, brenne inne med engasjementet sitt, eller mangle aktiviteter å delta på. Tilbudene er mange – og de er der for at du som student skal bruke dem!
Klesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er.
En god matching av flyktningers yrkeskompetanse og kommunenes behov for arbeidskraft vil øke sannsynligheten for at flyktninger kommer raskere i arbeid og for en mer vellykket integrering.
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Hvilke tegn bør vi se etter og når er det på tide å oppsøke hjelp?
Forskere har undersøkt hvordan faktorer som utdanning, inntekt og sivilstatus virket inn på deres opplevelse av fødselen.
Et nytt prosjekt utforsker nye former for ledelse, for å gi bedre tjenester i kommunene og dermed økt livskvalitet for innbyggerne.
Med infrastrukturprosjektet ACCESS Upgrade får forskere og studenter tilgang til oppdaterte longitudinelle livsløpsdata for mer enn 11 000 kvinner og menn i Norge.
Korleis kan politikarar og forskarar handtere spørsmål om berekraftig velferd, klima og miljø på ein samordna måte på tvers av vanlegvis skilde politikk- og forskingsområde?
Prosjektet undersøker kostnader og konsekvenser forbundet med å ha omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne.
Formålet med prosjektet er å oppsummere eksisterende kunnskap om sammenhenger mellom heltids-/deltidsarbeid/stillingsbrøk og sykefravær, fortrinnsvis fra norsk kommunesektor og ved behov ved nordisk offentlig sektor.
IMPRATO-prosjektet skal utforske og utvikle kunnskap om samarbeid retta mot å fremme deltaking i kroppsøving for barn og unge.
Vi søker friske og normalvektige personer i alderen 18-65 år som er villige til å avgi prøver av hud, spytt og avføring.
Stipendiatprofil: Da utlysningen fra NOVA på Ungdata junior kom så Mathilde det som en veldig god mulighet til et gøy prosjekt.
Boligforskning har lenge vært en av bærebjelkene i NIBRs portefølje, og nå søker vi flere boligforskere!
Et nytt grenseoverskridende forskningsinitiativ for å øke bruken av hjemmedialyse er tildelt nesten 3 millioner euro av blant annet EU.
Forskingsforståing og leiing er nøkkelkomponentar for eit vellykka samarbeid mellom akademia og eksterne partnarar.
Bli kjent med AFI – et tverrfaglig forskningsinstitutt som utforsker spørsmål knyttet til arbeidsliv og samfunnsdeltakelse.
NOVA-forskere har fulgt de samme personene i over 28 år. Nå vil de undersøke hvorfor noen havner utenfor samfunnet som voksne.
Forsker Jan Messel har skrevet bok om OsloMets historie og trekker frem en rekke kvinnedominerte utdanninger som endret Norge.
En av fire 10–12-åringer brukte smertestillende medikament forrige uke. – Bekymringsverdig høyt tall, sier forsker.
Hvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan påvirke hvor god eldreomsorg du får.
Kronikk: Selvstendig næringsdrivende har fått lite oppmerksomhet knyttet til rehabilitering og arbeidsinkludering, skriver professorer.
Institutt for maskin, elektronikk og kjemi tilbyr bachelor- og masterstudier i ingeniørfag, og har FoU-aktiviteter.
Introduksjonsprogramma bidreg til at flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Noreg og Sverige enn i andre europeiske land.
Anders Jungersen Andresen (t.h.) er en av flere menn som startet på helsesykepleierstudiet ved OsloMet i 2019.
OsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studiespesialiseringer. Tre av spesialiseringene er heltidsstudier, mens to er på deltid.
Oslo-ungdom i koronatiden er en unik undersøkelse som vil gi innblikk i hvordan korona-epidemien har påvirket ungdom i Oslo.
I prosjektet søker forskerne ny kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre påvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse.
At mindre og bærekraftige lokale bedrifter ikke får være med i konkurransen om offentlig midler er et reelt problem. Nytt prosjekt skal finne løsningen.
Stipendiatprofil: Et spennende jobbtilbud innenfor internasjonalt sosialt arbeid utsatte Simen sin drøm om å forske. Bli bedre kjent med NOVAs forskere!
OsloMet har blitt partner i et EU-prosjekt som skal samle og utveksle håndverk og kreativ bruk av ny teknologi i en database på nett.
Stipendiatprofil: Therese har vært heldig som har hatt utrolig støttende og flotte mennesker rundt seg i masterstudiet. Dette er hovedgrunnen til at hun i dag er i gang med en forskerkarriere.
OsloMet og Standard Norge inngår samarbeid om blant annet forskning, undervisning, formidling og utvikling av standarder.
– Dårlig ernæringsstatus kan i verste fall ta livet av pasienten, sier tidligere studieleder Helen Engelstad Kvalem.
Psykologisk testing har historisk vore ein viktigare del av psykologyrket enn det blir gitt inntrykk av, ifølgje ei doktorgrad.
Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til barnehagelærer.
Vi tilbyr lærerutdanninger på masternivå, toårige masterstudier, og en betydelig portefølje av etter- og videreutdanninger for lærere og skoleledere.
Her forteller tre studenter om hva spesialiseringen rehabilitering og habilitering ved master i helsevitenskap har betydd for dem.
Studentane på bachelorstudiet i ergoterapi lærer å bruke VR (virtual reality) og spelteknologi for å kunne bruke denne teknologien i rehabilitering med pasientar.
I en ny studie om kostholdet til kvinner med svangerskapsdiabetes kommer etnisk norske kvinner dårligst ut.
Når utdanningssystemet skal lære studenter kunnskap og ferdigheter innen arbeidsinkludering er det vesentlig å ha med forvaltningskonteksten.
Urbane hav handler om å se hav og vannressurser i sammenheng med det urbane bylivet og byutviklingen.
En master i sosialt arbeid åpner mange muligheter i arbeidslivet, både innen forskning og sosial- og helsetjenester.
Tre nye verktøy bidreg til læring, men fokus på måling og kontroll kan gå ut over relasjonsbygging, åtvarar jobbspesialistar.
Personer med alvorlig ruslidelse blir stadig eldre. Og stadig sykere. På Gatehospitalet i Oslo har de i 20 år behandlet dem som faller igjennom i det ordinære tilbudet.
Vi integrerer konseptuell, eksperimentell og anvendt atferdsanalyse for å undersøke atferd i stor skala og dens kulturelle konsekvenser.
Forskning innen de sammenkoblede feltene mote, tekstil og design som integrerer bærekraftige praksiser med fremtidsrettede tilnærminger, for å støtte miljømessige og samfunnsmessige utfordringer nå og i fremtiden.
Hvordan praktiseres tverrprofesjonelle samarbeid innen primærhelsetjenesten for barn med funksjonshemning? Hva kjennetegner en velfungerende praksis?
TracStroke er forkortelse for "Transitional Care for Patients with Stroke" og skal forske på overgangen fra sykehus til kommune for pasienter med hjerneslag.
Tospråktesten er en muntlig prøve for potensielle tolker. OsloMet tilbyr testing tre ganger i året over hele Norge.
På denne siden finner du informasjon om hvordan OsloMet jobber med utdanningskvalitet i studieprogrammer.
Ein ny ernæringskalkulator kan gjere det enklare for matprodusentar å nøkkelholmerke maten dei produserer.
Stadig flere legger ut på lange skøyteturer på islagte vann. Henrik Neegaard er en ivrig skøyteløper og gir deg de beste rådene for en trygg tur.
Gjør arbeidsplassene nok for å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø for dem som endrer kjønnsidentitet?
Høsten 2022 startet en helt ny, femårig lærerutdanning på OsloMet, der du kan fordype deg i kroppsøving og idrettsfag.
På Velferdsforskningsinstituttet NOVA forsker vi på livsløpet fra barndom til alderdom samt velferdsstatens tjenester og organisering.
Kronikk: Økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser er bekymringsfull, spesielt fordi det øker mest blant unge under 40 år.
Vi integrerer konseptuell, eksperimentell og anvendt atferdsanalyse for å undersøke atferd i stor skala og dens kulturelle konsekvenser.
Forskning innen de sammenkoblede feltene mote, tekstil og design som integrerer bærekraftige praksiser med fremtidsrettede tilnærminger, for å støtte miljømessige og samfunnsmessige utfordringer nå og i fremtiden.
Ph.d.-prosjektet skal undersøke 12-åringers tilhørighet på sosiale medier gjennom en analyse av praksiser, steder og mennesker i Oslo. Søkelyset er på barn fra lavinntektsfamilier med minoritetsbakgrunn. Prosjektet er en del av BELONG-prosjektet.
På denne siden finner du informasjon om hvordan OsloMet jobber med utdanningskvalitet i studieprogrammer.
Ein ny ernæringskalkulator kan gjere det enklare for matprodusentar å nøkkelholmerke maten dei produserer.
Stadig flere legger ut på lange skøyteturer på islagte vann. Henrik Neegaard er en ivrig skøyteløper og gir deg de beste rådene for en trygg tur.
Gjør arbeidsplassene nok for å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø for dem som endrer kjønnsidentitet?
– Det har aldri vore tryggare å føda, likevel verkar stadig fleire kvinner bekymra for det, seier OsloMet-professor Ellen Blix.
Medan me pasientar trur det finst ein rett diagnose, er fastlegane opptekne av å finna diagnosar som gir heldige utfall.
Alvorleg sjuke pasientar med høg utdanning får meir hjelp ved norske sjukehus enn pasientar med låg utdanning.
Et godt forhold mellom familiemedlemmene er avgjørende for at pårørende til personer med demens skal holde ut rollen som omsorgsgiver, viser ny studie.
OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.
Ungdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost.
Helge Øvreness (21) levde et aktivt hverdagsliv, men ble brått syk. Han glemmer aldri helsepersonalet han møtte i kampen for å komme tilbake til livet.
Stipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie.
Norske barn og unge er ikke aktive nok, viser en kartlegging. Hva kan foreldre gjøre for å få barna til å bevege seg mer?
Medisinsk uforklarte plager og sykdommer, MUPS, kan være et problem, men også en mulighet til å utvide forståelsen av medisinfaget. Det mener en forsker som har dykket ned i diagnosenes roteskuff.
Mange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut.
– Det er mye usikkerhet og det viktigste nå er å gjennomføre tiltak som hindrer videre spredning av coronaviruset, sier forsker.
Mange jordmødre mener det er en stor utfordring å gjøre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte, viser en studie.
Kritikken mot norsk barnevern er blåse opp, men delar av kritikken er rettferdiggjort, meiner OsloMet-forskarar.
Koronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen.
Mange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen.
Ergoterapeut og forsker Lisebet Skeie Skarpaas er bekymret for helsemessige og sosiale konsekvenser av hjemmekontor, og anbefaler retur til kontoret.
Jordmødre har intervjuet kvinner som valgte å føde hjemme uten helsepersonell. Helst ville flere av kvinnene hatt med en jordmor, viser studien.
OsloMet-forskere har gått gjennom oppfølgingen av personer som utsettes for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De anbefaler blant annet å styrke den helhetlige oppfølgingen av enkeltbrukere.
Utetrening i nærområdet og online trening i stua er de trendene forskerne har mest tro på at kan vedvare.
Forsker har undersøkt hvordan allmennleger jobber for å overbevise NAV om trygd når pasientens helseplager er diffuse eller vanskelige å forklare.
Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.
Ernæringseksperter anbefaler blant annet sukkeravgift, skolemåltider og strengere regulering av reklame rettet mot barn.
Ungdom hadde god kunnskap om smittevern, men rapporterte om dramatisk lav livskvalitet etter at samfunnet stengte ned.
En ny studie viser at det å bytte fra mettet til umettet fett kan gi merkbart redusert kolesterol hos friske, unge mennesker.
Selv korte perioder med inaktivitet kan få store konsekvenser for eldre mennesker. Forskere etterlyser mer ressurser til trening for eldre under pandemien.
Fritidsklubbene spiller en viktig rolle for folkehelsearbeidet. Forsker spør om kommunene prioriterer dette tilbudet høyt nok.
Metode for raskere og bedre smittesporing av muterte koronavirus viser lovende resultater, ifølge ny studie.
Ungdom med angst og depresjon bruker reseptfrie smertestillende medisiner langt oftere enn andre unge, viser en ny studie.
Norsk barnevernpraksis er endret etter dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), ifølge ny rapport.
Mange er tilbake på hjemmekontoret nok en gang. Hvordan spise sunnere og bevege deg mer når motivasjonen er lavere? Våre forskere har gode råd.
Ny studie viser at noe av det viktigste helsepersonell kan gjøre, er å ta på alvor de erfaringene pårørende har med pasienten, og formidle håp.
En ny studie av hvor godt helsearbeidere på sykehjem utfører håndhygiene viser at det gjøres for lite for å hindre spredning av infeksjoner.
En ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen.
Rasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie.
Forskere har intervjuet ungdommer som nylig har fått diabetes type 1. En ny studie forteller om erfaringene deres og hvordan de lærer seg å leve med sykdommen.
Pandemien førte til en stor økning av legetimer på nett. I en ny undersøkelse forteller leger om utfordringene.
Hjertepasienter som deltar på rehabilitering, har mye lavere risiko for å dø av ny hjertesykdom. Problemet er at mange ikke får tilbud om rehabilitering.
Ser du på julen som en tung tid og ønsker å dele den med noen? Her er noen tips til hvordan du kan bli mindre ensom, og hvordan du kan inkludere andre.
Nytt forskningsprosjekt har sett på brukernes opplevelser av familievernet i saker med vold og overgrep.
Forskere trekker frem fire områder som er viktige for at alvorlig syke og døende barn skal få oppfølgingen de trenger.
Eldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker.
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
Mange pårørende på sykehjem blir ikke godt nok ivaretatt, sier Vibeke Lohne, som er professor i sykepleie.
Barn og unge med spesielt store utfordringer kan ha nytte av å bo alene i institusjon. Men tiltaket bør lovreguleres bedre. Hvis ikke kan menneskerettighetsbrudd gå under radaren, mener OsloMet-forskere bak ny studie.
Sosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet.
Det er både fordeler og ulemper ved det, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Samtidig peker forskerne på spesielt én ting som må på plass først.
Barnevernet er mindre kategoriske i volds- og overgrepssaker, og det er det gode grunner til, viser ny studie.
De fleste føde- og barselavdelingene har stor mangel på jordmødre. Professor Lena Henriksen har forslag til hvordan vi kan rekruttere flere jordmødre til sykehusene.
Mennesker som har overlevd tortur opplever ofte å bli møtt med mangel på kunnskap og forståelse i helsevesenet. Det kan få store konsekvenser.
Idrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie.
En ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom.
En ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom.
Plager i muskler og skjelett er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. Kan samtaler som tar utgangspunkt i hva den sykmeldte selv tenker bidra til lavere sykefravær?
Mange med amputerte bein og armer sliter med fantomsmerter. På OsloMet forskes det på en ny behandling, hvor Pål Røhnebæk og andre pasienter trener på å bevege det amputerte beinet.
Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet.
Forskarar ved OsloMet har sett på kva det er som kjenneteiknar arbeidsgivarar som lykkast i å tilsetje unge med psykiske helseproblem.
– Strategisk IKT-kunnskap er i mange tilfeller helt avgjørende for hvordan det går med virksomheten din.
Individuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav på, men brukes lite.
Kronikk: Fire moderne velferdsstater har gjennomført borgerlønnsforsøk i nyere tid. La oss bruke lærdommen fra disse her hjemme.
Ph.d.-prosjektet skal undersøke 12-åringers tilhørighet på sosiale medier gjennom en analyse av praksiser, steder og mennesker i Oslo. Søkelyset er på barn fra lavinntektsfamilier med minoritetsbakgrunn. Prosjektet er en del av BELONG-prosjektet.
– Ambisjonen min er å kunne fordjupe meg i forsking innan øko-sosial velferd eller arbeid med prosjekt som har samfunnets berekraft i fokus, fortel masterstudent Cristina Valenti.
OsloMet er godt representert under Arendalsuka i august. Fleire fagmiljø har eigne arrangement, og både leiinga og fagpersonar deltek i andre sine paneldebattar.
StudData er en database for studier av rekruttering til profesjoner, kvalifisering for profesjonell yrkesutøvelse og profesjonelles karrierer.
Frivillige aktivitetsvenner motiveres av ønsket om å hjelpe andre, men i like stor grad av at det er interessant, lærerikt og meningsfullt, ifølge en ny studie fra NOVA.
En internasjonal studie tyder på at vaksinasjonsdekningen blant innvandrere og minoriteter er gjennomgående lavere enn i resten av befolkningen.
Forskningsgruppen har medlemmer fra flere fagseksjoner på lærerutdanningen og jobber tverrfaglig med forskning knyttet til tekst og fagdidaktikk.
Nytt forskningsprosjekt viser at det er rom for nyskapende prosjekter hvor de eldre selv får delta gjennom hele perioden.
Til tross for at dette har vært en periode med høy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sårbare grupper med å etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne Bråthen, Espen Dahl og Åsmund Hermansen.
Kronikk: 60 NAV-veiledere har i en treårsperiode engasjert seg sterkere i utvalgte brukersaker i samarbeid med arbeidsgivere, fremfor å sende brukerne til eksterne og interne tiltak.
Til tross for at dette har vært en periode med høy sosialpolitisk reformintensitet sliter flere sårbare grupper med å etablere seg i arbeidslivet, skriver Magne Bråthen, Espen Dahl og Åsmund Hermansen.
Kronikk: 60 NAV-veiledere har i en treårsperiode engasjert seg sterkere i utvalgte brukersaker i samarbeid med arbeidsgivere, fremfor å sende brukerne til eksterne og interne tiltak.
Overvåking av broer med kunstig intelligens og sensorer gjør at vi kan oppdage skader før det er for sent.
Masterspesialiseringen i universell utforming av IKT er også med på å legge til rette for en bærekraftig og innovativ samfunnsutvikling.
Studentene på master i estetiske fag viser frem den praktiske delen av sine eksamensprosjekter våren 2025.
Hvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre årene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen.
Ordningen med mobbeombud sørger for at flere barn får det trygt og godt i skolen og i barnehagen, viser en evaluering gjennomført ved OsloMet.
– Ny teknologi gjør det mulig å delta i mange aktiviteter hjemmefra, selv når man er syk. Men fordi muligheten er der, føler man kanskje et press til å bidra, sier forsker Cathrine Egeland.
Det er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik.
Fredag 16. juni møttes Byrådet i Oslo, Bydel Søndre Nordstrand og OsloMet. – De som utdannes må kjenne byen, og da betyr det mye å være på Holmlia kontra å kun være i sentrum, sier byråd Sunniva Holmås Eidsvoll.
Nettverk for formgiving, kunst og handverk i universitets- og høgskulesektoren (KHUH) fyller 10 år. Det blir markert med jubileumskonferanse og fleire publikasjonar.
Mange barnevernsbarn fullfører ikke videregående opplæring. Prosjektet undersøker nærmere hvilke barnevernsbarna som faller fra, og når i det yrkesfaglige løpet frafallet skjer.
Hvorfor er det slik at noen unge voksne som har vært under barnevernets omsorg greier seg bra, mot alle odds? Og hva innebærer det egentlig for unge kvinner og menn, med majoritets- eller minoritetsbakgrunn, at de greier seg bra?
Henvendelsene til barnevernet øker. Forsker Elisabeth Backe-Hansen stiller spørsmål ved barnevernets ansvarsområde.
Kronikk: Kutt i stønader i håp om at folk blir sultne nok til å jobbe holder ikke. Det er på tide med en egen sosialminister.
Kronikk: Høyt sykefravær er ikke problematisk hvis det kombineres med få utenfor arbeidslivet – slik som i Norge.
En studie blant norske videregåendeelever gir flere overraskende svar om hva som ligger bak selvskading.
Visste du at fortellingene om zombiene kommer fra Haiti opprinnelig? Og at det finnes eksempler på zombifisering i naturen?
Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.
Hvor bærekraftig er lokal handel av mat, gjerne direkte fra produsent? Bærekraften er til stede på litt uventede måter, viser det seg.
Ny forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nå har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre.
Forskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn.
Rekordhøy innvandring og nye innstramninger som skal gjøre Norge mindre attraktivt for folk på flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen på innvandringsfeltet.
Avhør og medisinske undersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjøres bedre?
Forskningsprosjektet skal gi ny og utfyllende kunnskap om hvilke forhold som har betydning for elevers trivsel og opplevelse av skolemiljø.
Hvordan kan man bruke design til å forandre folks holdninger? Gjennom masterstudiet i produktdesign har Nora Margrete Marsteen (24) fått den teoretiske ballasten som gjør at hun kan være med på å utvikle fremtidens tjenester.
Kronikk: Det er gode grunnar til å ropa eit varsko om aukte utfordringar hos den mindre gruppa av utsette unge.
Med SIFOs kalkulator for forbruksutgifter kan du regne ut ditt eget budsjett. Budsjettet er oppdatert med tall for 2024.
Swegon sørger for at studentene får bruke moderne inneklimaløsninger med å levere et komplett system til laben på OsloMet.
Byplanleggarar, arkitektar og geografar frå OsloMet medverkar til at Skarnes skal bli ein meir helsefremjande tettstad, som betre inkluderer barnefamiliar, eldre og funksjonshemma.
I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert år, og forbrukerne står for omtrent halvparten av dette. Kan løsningen være bedre design og nye løsninger for innpakning, oppbevaring og innkjøp av mat?
Bygg står for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nå utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjør det mulig å spare mye mer energi.
Norske arbeidsplassar er pliktige til å jobbe aktivt mot diskriminering og rapportere kva dei gjer. Men opplever du diskriminering på grunn av alder, er det ingen som passar på.
– Design handler om veldig mye mer enn møbler og retail. Det får jeg jo ettertrykkelig bevist når jeg nå tar det inn i romfarten, sier Nima Shahinian.
Bygg står for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nå utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjør det mulig å spare mye mer energi.
Norske arbeidsplassar er pliktige til å jobbe aktivt mot diskriminering og rapportere kva dei gjer. Men opplever du diskriminering på grunn av alder, er det ingen som passar på.
Sosialt arbeid retter seg mot sosiale problemer og å motvirke ekskludering av utsatte grupper i samfunnet. En viktig arena for inkludering er arbeidslivet. Å jobbe med arbeidsinkludering er derfor et sentralt mål for sosialt arbeid.
OsloMet – storbyuniversitetet er et moderne universitet med en lang historie som strekker seg mer enn 200 år tilbake i tid. Gjennom årene har utdanningene ved OsloMet og OsloMets forløpere bidratt til å forme det moderne velferdssamfunnet vi har i Norge.
Begrepet maternalisme kan gi en mer nyansert forståelse av hvordan frontlinjen kan være åpne for brukernes ønsker, behov og mål i iverksetting av aktivitetsplikt enn paternalisme, skriver kronikkforfatterne.
Flere kvinner enn menn mener det er akseptabelt å være hjemme fra jobben selv om man er frisk nok til å gå på jobb.
Hvert femte plagg i klesskapet vårt blir sjelden eller aldri brukt. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljøvennlige valg i klesbutikken?
Ung i Oslo 2021: Barn i Oslo lever stort sett gode liv i hele byen, men det er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som deltar i organiserte fritidsaktiviteter.
Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss.
Noreg er eit av landa i Europa med høgast del personar som bur i småbyar. Likevel får dei mindre byane lite merksemd.
Den nasjonale Ungdata-rapporten for 2019 viser at flere ungdommer kjeder seg på skolen og bruker mindre tid på lekser.
Kronikk: Koronasmitten kan når som helst blusse opp igjen. En ny studie av Oslo-ungdom har overraskende funn om hvor smitten mest effektivt er blitt bekjempet.
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
NIBR styrkjer fagmiljøa innan demokrati og offentleg forvaltning og bustad-, stads- og regional utvikling og velferd med fem nye forskarar.
Muligheten til å skreddersy masterutdanningen med valgemner fikk Malik til å ta robotikk og kybernetikk på OsloMet.
Kronikk: Studie viser at samarbeidet mellom NAV og bedrift hjelper kandidaten til å passe bedre inn på jobben.
Denne forskningsgruppen er opptatt av forskning som fremmer likeverdige og trygge akutthelsetjenester av høy kvalitet gjennom den akuttmedisinske kjeden.
Forskere fra OsloMet har sett på hva 13-åringer gjør på fritiden. Idrett er mest populært, men det er nesten bare gutter som sier at de vil satse.
Selv om de fleste elever klarte seg bra gjennom hjemmeskole-perioden, fortalte 6 av 10 ungdommer i Oslo at de lærte mindre.
Du får ikke bedre livskvalitet av å få barn. Heller ikke i alderdommen. Det viser forskning fra OsloMet.
Kunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk.
Universitetslektor Henrik Neegaard har flere råd til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen – også om vinteren.
Mange eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, men en ny studie avdekker at det fortsatt er mange som bor i lite egnete boliger.
– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.
Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
Kunstig intelligens tas i bruk når forskere og eksperter på barneavhør utvikler nye øvingsmetoder for politiet og barnevernet.
Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.
Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
Denne forskningsgruppen er opptatt av forskning som fremmer likeverdige og trygge akutthelsetjenester av høy kvalitet gjennom den akuttmedisinske kjeden.
Kronikk: At Nav-kontorer har to eiere, stat og kommune, og de ansatte har to arbeidsgivere er omstridt. Men en statliggjøring løser ikke problemet, skriver forsker Knut Fossestøl.
Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!
Ung i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet.
En ny studie fra OsloMet viser at barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, opplevde økt ensomhet, flere konflikter i hjemmet og utfordringer med fjernundervisning.
Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra.
Når Anna gjer informasjon om sunn mat tilgjengeleg for matprodusentar, lærer ho òg korleis IKT lettare kan brukast av folk flest.
Kronikk: Unge voksne med lett utviklingshemming forteller selv hva som gjør at de har lyktes med å få en jobb.
Kronikk: Frontlinjearbeideres suksessfortellinger befinner seg i et grenseland mellom anerkjennelse og diskriminering.
Hvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise?
Funksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid.
En undersøkelse viser at unge er misfornøyde med responstiden til NAV og sliter med å forstå språket i de digitale kanalene.
Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre når det er tid for å stille opp.
Dersom arbeidet til mangfoldsrådgiverne i ungdomsskolen og voksenopplæringen skal fungere best mulig, må mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA.
Sannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn.
Et nytt mandat for Sentre for foreldre og barn under barnevernet krever at de ansatte må skille mellom utredning og hjelp. Det skaper uro blant ansatte, viser en undersøkelse.
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
SIFO-surveyen er en spørreundersøkelse brukt for å overvåke forbrukernes situasjon og praksis på områdene forbrukerøkonomi, forbrukerkompetanse, forbrukets betydning og forbrukermakt.
En undersøkelse viser at unge er misfornøyde med responstiden til NAV og sliter med å forstå språket i de digitale kanalene.
Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre når det er tid for å stille opp.
Dersom arbeidet til mangfoldsrådgiverne i ungdomsskolen og voksenopplæringen skal fungere best mulig, må mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA.
Sannsynligheten for at unge havner i gjeldsproblemer henger sammen med foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn.
Et nytt mandat for Sentre for foreldre og barn under barnevernet krever at de ansatte må skille mellom utredning og hjelp. Det skaper uro blant ansatte, viser en undersøkelse.
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.
OsloMets satsing på Holmlia inkluderer mange aktiviteter fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI). Her får du et lite innblikk.
Visste du at vi har flere kilo bakterier i kroppen? Bakteriene er både våre venner og fiender. Som det meste annet i livet handler det om god balanse.
I denne episoden forteller Marie om de ulike utfordringene sykepleierne møter når de kommer til Norge, hva de opplever og hva de venter på.
I denne episoden snakker Bjørn Hatterud og Per Koren Solvang om våre perspektiver på å være annerledes, hvordan jobbe med rehabilitering og ikke minst hvordan vi tar vare på hverandre.
Christina Stylegar Torjussen er masterstudent i historie. Hun jobber med å finne ut mest mulig om soldatene og hvorfor det gikk så galt med mange av dem.
Prosjektet har som mål å lukke gapet mellom forskning og klinisk praksis ved å utvikle og implementere et kunnskapsbasert fallforebyggende program.
I fakultets strategiske handlingsplan rettes oppmerksomheten mot sentrale områder der fakultetet kan ha en særlig betydning for universitet vårt og samfunnet rundt oss.